Top Model, del 1: Milde Mona!

Seks jenter har siden 2006 blitt kåret til Norges neste toppmodell. Ingen husker hva de heter eller hvordan de ser ut.  Nå er det på tide å sende nok en norsk ungjente ut i glemselen – det er klart for Top Model 2011!

Verdens minst skumle modellmamma.

Top Model
TV3, mandager
Sendt 08.02.11

You walk like you’re chewin’ gum between your legs.
– Miss Jay, America´s Next Top Model

Mona Grudt står foran Big Ben og ønsker velkommen til Top Model. Hun er i London for å fortelle at konkurransen skal foregå i Oslo, men hold ut, den skal etter hvert flyttes til London.
Forståelig nok, siden Oslo ikke akkurat oser glam, noe som illustreres i åpningen av programmet. Det klippes hektisk mellom butikkskiltene til Vuitton, Mulberry og Moods of Norway for å gi et inntrykk av en eksklusiv storby, men high fashion-følelsen visner ganske raskt når man vet at alle tre ligger ved siden av hverandre på en 85 meter lang stripe i Akersgata og at neste butikk er Dressmann.

Mona er veldig pen, men hun snakker så blidt og vennlig at det høres ut som om hun er i ferd med å introdusere et Norge rundt-innslag, ikke et program hvis suksess er avhengig av konflikter, sjalusi og prestasjonsangst.
Vendela™ var ingen Tyra Banks, hun heller, men hun var så stiv og iskald foran kamera at alle deltagerne var litt redd henne – de kunne jo ikke vite at hun bare sov.
Ingen er redd for Mona Grudt. Når Mona møter deltagerne sier hun at hun håper det blir en artig opplevelse for dem.
Artig? Top Model skal være nådeløst, grusomt, uberegnelig og selvhøytidelig, ikke en klassetur!

Men siden Mona Grudt ikke under noen omstendighet kan passere som slem modellmamma, må vi sette vår lit til at modellene er selvopptatte og virkelighetsfjerne nok til at serien blir interessant.
– Jeg har alltid vært glad i mote og media og tv og jeg vet at det er der jeg skal, sier Farzaneh (22).
Farzaneh har alt som skal til for å bli utegående VM-reporter for TV2. Neste!
– Jeg er veldig opptatt av 40-tallet, klærne, sminken, håret, sier Bambie (18).
Disney laget Bambi i 1942, så kanskje det er derfor. Neste!
– Jeg har fått høre at jeg har et drepende blikk, sier Thea (17).
Ikke drepende, men jeg kjente en mild kløe i lilletåen. Neste!
– Jeg er veldig høy, 1, 82, det var sånn høying, sjiraff, bleking og ørnenese. In your faces! sier Claudia (19).
Hun mener nok å si “nå kan dere ha det så godt, jeg er med på Top Model!” til alle som har kalt henne – eh – høying.
– Jeg tror det er en fordel å være halvt fra Gambia, sier Sarah (22).
I Norge finnes det ingen umiddelbare fordeler ved å være halvt eller helt Gambia. Men stå på. Neste!
– Greia er at jeg skal vinne, ikke si det til noen! sier Charlotte (23).
Det blir ikke vanskelig å holde hemmelig. Neste!
– Jeg er litt guttejente så jeg vet ikke hvordan det blir å komme overens med de andre jentene, sier Maiken (20).
Dagens guttejenter har stort, bleket hår og millimetertykke øyenbryn. Neste!
– Jeg er asfaltsame. Det betyr at jeg ikke har reinsdyr. Mange nordmenn tror at samer har hale, så da er jeg med for å bevise at vi ikke har det, sier Inga (18).
Inga er min favoritt, for så mye bisarr personlig informasjon er det ingen av de andre som har klart å samle i én setning.

Modellene møtes på Egertorget og blir stående og kakle usikkert med hverandre. En gatemusikant gir dem en konvolutt med beskjed om at de skal la koffertene stå og begi seg til Majorstua. Hilsen Storm.
– Hva er Storm? undrer en av modellene.
På sin vei til Majorstua går modellene gjennom Slottsparken i mange forskjellige retninger, før de plutselig står i en liten gate foran en høy, tynn mann i grått og svart med brynjestrikkede hansker.
– Jeg håpet på en sånn en, sier Roberta (18). – Også er han kjekk i tillegg!
TV3 klipper for sikkerhets skyld inn et bilde av Maiken som lar tungen gli opp og ned noe jeg ikke engang orker å forestille meg.
– Æ hete Storm og æ ska væ coachen dokkers, sier Storm, som egentlig heter Vegard Storm Pedersen og er fra Bø i Vesterålen.
Maiken får slikke så mye hun vil, men Vegard har spilt på det andre laget siden han var 12.

Vegard forteller at han bor i New York, hvor han har jobbet med “mange internasjonale modella og kjendisa som Cindy Lauper, Lady Gaga og folk fra Twilight”.
Det er alt vi får vite om Vegard.
Det er overfladisk vrøvl som dette som gjør at vi i fniser av motefolk. Hva i alle dager betyr “jobbet med”? Hentet kaffe til? Vært i samme rom som? Blitt nikket til? Strøket klærne for? Ligget med assistenten til assistenten til?
Hvis Storm virkelig har stylet Lady Gaga er han et kunstnerisk geni som ikke behøver å stå på Majorstua med 14 norske realitydeltagere.
Men i Norge blir man kjendisstylist bare man sier det mange nok ganger.

Storm oppdaget at veien til Top Model gikk gjennom Lady Gaga.

Modellene er på Majorstua for å få en makeover. En uforståelig ting å gjøre 20 minutter ut i første program siden vi ikke engang aner hva alle modellene heter, langt mindre hvordan de ser ut.
Plutselig dukker det opp en Eirin (18) som sier hun er “sinnssykt redd for å få kort hår”.
Hvem er Eirin? Jeg har verken sett henne eller Signe Marie (18) før. Signe Marie hviner også engstelig over å bli klippet kort. Faktisk gjør alle modellene det – til og med de to som har kort hår.
Sutrehuer. Jeg håper Storm barberer hver eneste en av dem fra topp til tå.
– Dette er fashion, ikke beauty, sier Storm. Yeah, you go, girl!

Men så viser det seg at Storm har ryggrad som en manet. Den ene modellen etter den andre storgråter over makeoverforslagene hans – Darja (18) så mye at hun må ta på seg solbriller når hun får vasket håret. Til slutt er det bare de to med kort hår som får klippet håret kort.
På før og etter-bildene er det umulig å se hva som er før og hva som er etter på noen av modellene.

Når de amerikanske deltagerne møter Tyra første gang hyler, gråter og nærmest besvimer de.
Når de norske deltagerne møter Mona første gang må TV3 virkelig grave i råopptakene for å finne noe som minner om en reaksjon i det hele tatt.
Til slutt får en av dem en lapp fra TV3 og leser “wow, møter jeg Mona Grudt, liksom” med like stor innlevelse som “wow, jeg må på do, liksom”.
– Hvis det er noe dere lurer på må dere bare spørre, sier Mona.
Brølende stillhet.
– Modellyrket er tøft, sier Mona. – Så det er viktig med skjønnhetsøvn. Gå til suiten deres og sov godt!
Hva er dette? Norges neste barnehagetante? Jentene burde stues sammen i en liten leilighet uten varmt vann, med do og dusj i gangen, et tomt kjøleskap og 700 kroner i lommepenger.
Det er vanskelig å bli grepet av jentunger som roper “jeg har aldri bodd i en suite! Bare vanlig hotellrom!”.

Fotoshoot med Marcel Leliënhof på Lovisenberg sykehus. Fotoshooten heter Plastic Fantastic, og modellene skal spille “sosietetsfruer som får plastic surgery”. Meningen er å gjøre narr av alle som bare er opptatt av hvordan de ser ut, for i modellbransjen er man mer opptatt av indre skjønnhet.
Et eller annet sted underveis spør Storm en av assisstene om hvor den kremmerhusformede Madonna-brystholderen er. Seriøst? Sosietetsfruer og 90-tallets mest parodierte klesplagg? Dette kommer til å bli en lang sesong.

Mona introduserer statisten som skal være modellenes “kirurg” og da han tar av seg masken viser han seg å være – Ben fra A1!
Endelig lager modellene lyder som til forveksling høres ut som begeistring. En av dem sier hun traff Ben for et par dager siden. Det høres ut som om hun allerede vanker i de rette sirkler, helt til hun forklarer at hun hadde sett ham på gaten og løpt etter ham. Det er ikke å treffe, det er å stalke.

Mona er til stede for å gi modellene instruksjoner underveis.
– Varier med hodet, sier Mona til en modell.
– Bare varier, sier Mona til en annen modell.
Mona har en variert bakgrunn, kan det virke som.
– Hvordan er det hvis du åpner munnen? sier Mona til en tredje modell. Mona burde lukke sin egen.

Etter den dramatiske fotoshooten skal Mona og Marcel finne ut hvem som må dra hjem.
De møtes over et rundt ståbord mot en gulbeige gardin og går gjennom bildene på Marcels Mac.
Hallo? Hvor er panelet? De andre dommerne? Den offentlige ydmykelsen av modellene? Kan jeg i det minste få se bildene? Hva slags Top Model er dette?
– Hun er pen, sier Mona.
– Hun har potensiale, sier Marcel.
– Hun var ikke så flink, sier Mona.
– Hun prøvde for hardt, sier Marcel.
– Da er vi enige, sier Mona.
– Det er vi, sier Marcel.
Det er jeg, også. Dette er den billigste og mest usammenhengende Top Model-utgaven noensinne.

Modellene chiller på suiten. Plutselig banker det på døren, og utenfor står en person i svart munkekappe, med hetten trukket nedover ansiktet slik at vi ikke skal se hvem det er.
Det er meningen at dette skal være ordentlig dramatisk og skummelt, men det er bare en person i et dumt kostyme i gangen på Royal Christiania.
Men jentene har fått streng beskjed fra TV3 om å være redde.
– Det så ut som Døden, roper modellen og de andre grøsser høylydt.

Top Model er et av verdens mest glamorøse programkonsepter.
Derfor foregår første hjemsendelse i Oslos tristeste bakgate, den lille enveiskjørte stubben bak Royal Christiania, med brune garasjeporter, glorete outlet-plakater, tagging og søppel. TV3 er egentlig på jakt etter Norges neste Top Prostitute.

Munkekappen står klemt inntil veggen. Er det Døden? Er det Ydmykelsen? Er det Skammen? Er det Nådeløsheten?
I sakte, dramatisk film vippes munkehetten tilbake og det er – Mona!
– Å, sier modellene.
– Nå er det alvor, sier Mona så alvorlig hun kan, men hun høres fremdeles ut som hun ønsker velkommen til første skoledag.

Modellene har fått hver sin smykkeeske. Mona forklarer at en av eskene er tom, og den som har den er ute av konkurransen. Modellene åpner eskene samtidig. 13 stykker jubler av glede, en synker sammen.
Neida. Det ville jo vært spennende.
I stedet ber Mona de tre beste om å åpne sine esker. Jeg forstår ikke denne utstemmingen. De tre beste kan jo ikke ha tomme esker, så hvorfor åpne dem?
Så roper Mona opp tilfeldige navn, og ingen av dem har tom eske.
– Og nå sier jeg navnet på de tre dårligste, sier Mona.
Kan det være at en av de dårligste har en tom eske? Sjokk og vantro – ja!

– Det passer at alle har fått et smykke, sier Mona. – For vi skal til Barcelona!
Sammenhengen mellom smykke og Barcelona er det bare TV3 som forstår, men Oslo holdt åpenbart bare én episode som fashionby.
I klippene for neste uke tar Triana Iglesias bilder av modellene på stranden og Marcel sier at de skal få kjoler til 50 000 kroner. Typisk TV3 å gjemme høydepunktene.

Tyra burde se den norske versjonen, for her er det store penger å spare på budsjettet. Ingen dommere, ikke noe panel, ingen av modellene får se bildene sine – det er bare en skitten bakgate, en tom smykkeeske og et skrullete kostyme fra Nille.
Now, that´s fashion, baby!