Den andre siden, del 18: Å, hellige Guds mor…!

Alle gledet seg til å handle på det åndelige kjøpesenteret. Foto. TVN

The song Let Me Live has saved thousands of unborn babies.
– David Parkes

Den andre siden er som et åndelig kjøpesenter. Det bugner av varer og ingredienser, og siden alle er like gode, kan man sette dem sammen akkurat som man vil.
En boks Atlantis, to liter kanalisering, en pakke Rosen-terapi, tre kilo engler, en hekto åndemaning, en bunt håndspåleggelse – og et indre øye, bare for smakens skyld. Marineres i ayurveda og legges i en tibetansk lydbolle over natten. Stekes på 180 grader i et tidligere liv. Ta vare på den indre kraften og kok krystallene i den. Serveres med Bachs blomstermedisin. Enjoy!

Siden det er påske, befinner vi oss i Den andre sidens avdeling for halvstekt teologi, og skal prøvesmake på jomfru Maria – det vil si, et avkok som går under betegnelsen jomfru Maria-mysteriene, eller jomfru Maria-åpenbaringene.
Vi skal etter hvert få vite at dette avkoket ble populært på midten av 1800-tallet, men at det ikke er et offisielt katolsk avkok.
Men man trenger ikke den katolske kirke, eller noen kirke overhodet – med et par dråper new age fra det åndelige kjøpesenteret, kan lage sin egen jomfru Maria-åpenbaring.
Vi lar Marianne begynne.

– Jeg tror at jomfru Maria fungerer på mange forskjellige måter, sier Marianne, som har hatt vellykkede forsøk med jomfru Maria som glasur på wienerbrød.
– En periode hadde jeg det veldig tøft fordi jeg hadde oppdaget at det fantes barn som ikke hadde det så lett, forklarer Marianne.
Heldigvis gikk det over da Marianne fikk kontakt med en feminin skikkelse i sitt indre, som sa at alt ville ordne seg.
– Etter hvert skjønte jeg at det var jomfru Maria, sier Marianne.
Jeg synes det egentlig høres litt mer ut som Marie Antoinette, men det er vel min indre misantrop som snakker.
Uansett skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jomfru Maria ikke må forveksles med den indre gudinnen panelet var i kontakt med for et par uker siden, eller den indre reisen til Atlantis de nylig var på.

– Jeg tror at jomfru Maria har en helt spesiell funksjon, og det har noe med inderlighet, det uskyldige hjertet og noe vi ikke er så vant med her i Norge, nemlig ydmykhet, sier Marianne, og legger til at dette var noe hun opplevde da hun var i “et katolsk land som Polen”.
– Jeg var mye i Krakow i en periode, og i den anledning har jeg også en figur, sier Marianne og tar frem en 30 centimeter høy gipsfigur av jomfru Maria.
– Den er hentet fra Krakow, faktisk. Den har vært i en sånn monter, forklarer Marianne, uten å fortelle at monteren sto i souvenirbutikken på Johannes Paulus II-flyplassen i Krakow.
– Hvordan vet du at det var Maria? spør Mira, og alle skvetter. Kontrollspørsmålene kommer sjelden fra den siden av sofaen.
– Fordi jeg kom i en indre dialog og kjente at det stemte med det forholdet jeg trodde Maria hadde, dette med mor-barn-forhold, svarer Marianne.
Marianne legger til at hun senere har brukt dette på klienter.
– Hvis de har vanskeligheter under graviditet, for eksempel, kan de be til jomfru Maria, sier Marianne.

Jeg puster lettet ut på vegne av landets gravide. I stedet for å bruke tusenvis av kroner på leger og spesialister, kan de bruke tusenvis av kroner på å be til Guds mor hos Marianne i stedet.
Man trenger ikke epidural når man befinner seg i religiøs ekstase.

Maria hadde ofte problemer med halsbrann tidlig i svangerskapet.

– Hadde jomfru Maria et budskap til deg? spør Birgitte.
Siden Marianne er ydmyk, noe man vanlivis ikke er i Norge, svarer hun ja.
– Ting går videre og løser seg, og fred med meg selv i den situasjonen, faktisk, sier Marianne.
Det er tungetale, det er derfor den setningen virker litt pussig.

Gro-Helen vil også være ydmyk.
– Mitt sterkeste møte med jomfru Maria var nok det første, sier Gro-Helen.
– Jeg var på fest hos noen venner i et katolsk land for noen år siden, og Maria satt for seg selv på kjøkkenet og drakk en gin-tonic. Jeg synes hun så litt ensom ut, så jeg gikk bort og presenterte meg, og hun bare “wow, er du medium?” og jeg bare “åssen visste du det?” og hun bare “jeg er Guds mor!” og jeg bare “har du vært i Atlantis?” og hun bare “nei, har du?” og jeg bare “jeg har hytte der, kom på besøk” og hun bare “kult!” og så kom det noen og ville ha en caipirinha og hun bare viftet med hånden og så sto det plutselig en caipirinha på benken!
– Det minner meg om den festen jeg var på med sønnen hennes, nikker Marianne. – Han laget vin av vann. Veldig søt mann, altså.
Gro-Helen snur seg mot henne. – Kan jeg få lov til å fortelle én historie uten at du må overgå den med en av dine historier?! freser hun.
– Ro dere ned! sier Birgitte. – Her på Den andre siden er alle historier like mye verdt. Birgitte ber Gro-Helen fortsette.

– Jeg har hatt kontakt med jomfru Maria, med Maria Magdalena – eller Maggie, som jeg kaller henne – mange ganger senere, sier Gro-Helen.
Hun ser bort på Marianne med et smalt smil.
– I påsken i fjor var vi på heisatur i Syden, alle tre.
– Hva?? Til meg sa de at de var i Jerusalem på jobb! roper Marianne fortørnet.

En pinlig stillhet oppstår idet alle i studio forstår at Marianne har blitt frosset ut av treenigheten Maria, Maggie og Gro-Helen uten å vite det.

Gro-Helen kneiser litt med nakken, så begynner hun å fortelle om en kanalisering hun gjorde for ikke så lenge siden.
– Den var lang og spennende, men essensen i budskapet var at det finnes syv profetier som mennesket skal forstå og ta med seg videre, opplyser Gro-Helen.
For ikke å bli konfrontert med feilopplysninger senere, legger hun til at finnes mange andre profetier også, altså.
– Men de syv første er som følger: Det handler om livet, døden og oppstandelsen, sier Gro-Helen. – Vi blir født, vi dør og vi går videre.
Panelet nikker. Øyensynlig betyr ikke ordene “syv” og “profetier” det samme på Den andre siden som på denne siden.
– Jeg tror det er barna som forstår jomfru Maria best, hvis vi skal forstå jomfru Maria så må vi være som barn, sier Gro-Helen.
Aha. Så det lille vesenet som ligger og hyler i leiligheten ved siden av er teolog. Og jeg som synes barn er nifse nok i utgangspunktet.

Nåvel. Alle disse åpenbaringene og teoriene om jomfru Marias funksjon, kan kanskje settes i perspektiv av kveldens første gjest, pater Pål Bratbak, offisiell katolikk.

– Hva er en Maria-åpenbaring? spør Birgitte.

– Det er et forholdsvis nytt fenomen i kirken,  svarer pater Pål.
Han forteller at de er fra midten av 1800-tallet og at Maria i disse åpenbaringene ikke sier noe nytt om den guddommelige åpenbaring, men hun peker på ting i åpenbaringen som mennesker trenger å bli minnet på.
Maria er mailen fra banken som sier at vi må huske å betale regningene våre.

Pater Pål forklarer at fenomenet kalles “private åpenbaringer”, men siden Maria ikke har noe nytt å melde når hun viser seg privat, så er man som katolikk ikke forpliktet til å tro på det.

– Hvorfor tror dere på alt annet og ikke åpenbaringene? spør Mira irritert.
– Hvem er du og hva har du gjort med Mira? spør Birgitte.
– Åpenbaringene er ikke utgangspunktet for vår lære om Maria, så vi er ikke forpliktet til å tro på dem, sier pater Pål.
– Det er så mange menn i Bibelen, men jomfru Maria tror man ikke på, knurrer Mira, ateist-feminist.
– Man er ikke forpliktet til å tro uansett hvem som åpenbarer seg, trøster
pater Pål.

Eksempel på "privat åpenbaring" av jomfru Maria, tatt i Arizona i 1999.

Pater Pål har akkurat kommet hjem etter å ha besøkt Lourdes.
Ikke Madonnas datter, men den lille franske landsbyen hvor jomfru Maria i 1858 åpenbarte seg i en grotte for 14 år gamle Bernadette Soubrious hele 18 ganger i løpet av et par uker.
Den niende gangen Maria viste seg, ba hun barnet grave i bakken foran grotten og drikke vannet som piplet frem, vann som i begynnelsen var gjørmete, men som i løpet av få dager ble rent.
Bernadette hadde allerede da fått en liten tilhengerskare, som insisterte på at vannet hadde helbredende virkning, og i løpet av de 153 årene som har gått siden dette skjedde, har rundt 200 millioner mennesker besøkt Lourdes for å drikke eller bade i det mirakuløse vannet.
67 av dem har blitt erklært offisielt helbredet av den katolske kirke.
Det er odds bare religion kan få til å fremstå som gode.

Men pater Pål har ikke kommet for å snakke om mirakler, men for å reklamere for den katolske kirkes reisebyrå, Holy Travels Spa and Spirit.
– Vi har flere flotte anlegg, sier pater Pål.
– Ved siden av luksusresortene i Lourdes og i Fatima, har vi rimelige og familievennlige anlegg i i Rwanda og i Vietnam. Det ligger også et i Medjugorje i Herzegovina, men det er ikke godkjent ennå. Målet vårt er uansett at det skal finnes et Holy Travels Spa and Spirit i hvert eneste land i verden før Jesu’ tilbakekomst.
– Og når er det? spør Birgitte.
– Gud vet, sier pater Pål.

– Må man være troende katolikk for å ha glede av disse åpenbaringene? spør Gro-Helen, litt bekymret for at hun kanskje ikke kan bruke åpenbaringene sine på sekulære nordmenn.
– Neida, budskapet er universelt, forsikrer pater Pål. – Det angår alle mennesker, så det er vel verdt å lytte til fornuft.
Hahaha! Pater Pål brukte F-ordet!
Men det var helt umotivert og blir sikkert bipet vekk under reprisen.

Gro-Helen er lettet over at jomfru Maria kan brukes av hvem som helst, når som helst.
– Hun kommer med noen sånne shortcuts, med andre ord? blunker Gro-Helen til pater Pål.
– Hm, kremter pater Pål, usikker på om han skal si at shortcuts ikke finnes i den katolske kirkes vokabular.
Selvpisking, derimot…
– Jomfru Maria er en klok dame, synes jeg, sier Gro-Helen. – Vi liker shortcuts!
Neste gang Gro-Helen handler på det åndelige kjøpesenteret skal hun sannelig få med seg et par flasker Extra Virgin Mary Short Cut Olive Oil.

Eksempel på Maria-åpenbaring, tatt i New Jersey i 1981.

Birgitte takker pater Pål for at han kom, og sier at vi nå skal møte en mann som har blitt helbredet for en alvorlig sykdom.
Mannen heter David Parkes, er irsk sanger og tidligere fotballspiller. Han forteller at han hadde Crohns sykdom i 14 år og at legene i 1989 sa at han hadde bare måneder igjen å leve.
Davids band, og hans mange venner i musikkbransjen, arrangerte en veldedighetskonsert for ham og familien, og under denne konserten ble han oppsøkt av en turarrangør som ville ha ham med til Holy Travels Spa and Spirit i Medjugorje.
David sa motvillig ja til det han var sikker på var hans siste ferie.
I Medjugorje ble David dratt med til en katolsk messe, ledet av pater Peter Mary Rookey.
Pater Peter kalles The Miracle Prayer fordi han visstnok har helbredet 5000 mennesker ved bønn og håndspåleggelse (jeg liker så godt at de teller alle som helbredes).
Pater Peter er i dag over 90 år gammel, så han reiser ikke så ofte lenger, men via medjugorje.org leser jeg: He does take phone calls if you want him to pray for you over the phone. The phone number is 708-748-MARY.

Men for 22 år siden la pater Peter hendene på hodet til David, og 20 minutter senere var David frisk.
– Hva sa legene? spør Birgitte.
– Å, du vet hvordan leger er, sier David.
Panelet nikker. Ansvarløse, dumme, sløve og ignorante. Særlig Fastlegen!
– Leger sitter alltid bøyd over noe og skriver når du kommer inn, sier David.
– De sitter der med pergamentrullene sine, sier Marianne og himler med øynene.
– Og de siste besvergelsene de har lest om på heksedoktoronline.no, snøfter Gro-Helen.

David synes ikke kvinner skal bestemme over egen kropp. Foto: TVN

Panelet har tusen ting de lurer på i forbindelse med Davids mirakuløse helbredelse, men før sending ble de enige om at Gro-Helens spørsmål var det viktigste og beste:
– Har du fått helbredende evner etter møtet med denne presten?
Heldigvis er David også ydmyk.
– Nei, sånt overlater jeg til de geistlige, smiler han, litt brydd.
Panelet ser skuffet på ham. Hallo? De geistlige? Pater Pål, liksom?
David forstår brått at ikke-eksisterende helbredende evner er faux pax på Den andre siden. Han henter seg lynraskt inn igjen.
– Folk som kommer på konsertene mine sier de har blitt helbredet av musikken min, sier han.
Panelet bryter ut i spontan gledesdans og Gro-Helen high-fiver ham.
– Du kan helbrede! roper hun ivrig. – For da du ble helbredet i 20 minutter tror jeg du fikk flere gaver enn bare å bli frisk.
– Jeg ble helbredet for at jeg skulle synge sangen Let Me Live, sier David.
– Takk for at du kom, sier Birgitte.

Hva?! Neinei! Ikke send ham ut før han forteller om Let Me Live!
Fillern.
Jeg får gjøre det selv, da.
Let Me Live er en enkel sang – en enkel sang fra en enkel mann i den enkle og rettferdige kampen mot abort:

There will be no dawn or sunset for this child to see
For today his short existence will have ceased to be
Unborn, unknown, undefended
For it has been decieded that his life should be ended
But in my dreams I can hear him say:
Please, let me live
Please, let me stay

Jeg lurer på om Gro-Helen vet at denne antiabort-sangen er en av gavene David fikk. Sett av noen minutter – nyt sangen og den vakre videoen:

Kveldens siste gjest er tidligere professor ved NTNU, Bodvar Schjelderup.
Endelig en som kan si noe virkelig fornuftig om jomfru Maria-åpenbaringene!
– Det begynte med pyramidene, det var en kanal der som jeg ikke forsto, sier Bodvar.
Ojda.
– Men så var jeg på St. Olav-bokhandelen i Oslo, og da så jeg et bilde hvor det punktet på kartet som stemte med pyramiden var merket av, og det var Medjugorje, sier Bodvar.
Bodvar har øyensynlig aldri sett en Dan Brown-bok før.
Bodvar forteller at han har oppdaget at det går en kanal fra Moskva til Medjugorje, og at dette var så viktig at han reiste til Medjugorje for å fortelle de visjonære om oppdagelsen.

Ok. Jeg skjønner.
Bodvar er invitert fordi han får alle andre i panelet til å fremstå som helt normale og rasjonelle.

Siden ingen i panelet har tenkt å forklare hva Medjugorje er eller hva som foregår der, la meg raskt oppsummere:
Jomfru Maria har vist seg daglig i byen siden 1981. Ikke for alle, selvfølgelig, men for seks visjonære. Disse seks skulle få ti hemmeligheter av Maria, men enn så lenge er det bare én av de seks – Mirjana – som har fått alle hemmelighetene.
Mirjana får ikke lov til å avsløre hemmelighetene selv, det må hun overlate til pater Petra Ljubicic:

“Ten days before the first secret is to be revealed, Father Petar will be given a parchment containing the Ten Secrets. When Father Petar receives the parchment, he will only be able to read the first secret. Three days before the event takes place, he is to announce it to the world. At the proper time, he will be able to see and read the second secret, and then the third, etc., according to the schedule of Heaven. Mirjana said that Father Petar doesn’t have the right to choose whether to say or not to say them.”

De seks visjonære må likevel ha vært litt løsmunnete, for det er bare å skrive “the ten secret of medjugorje” i søkefeltet, og lese det som dukker opp.
Det er selvfølgelig ikke hyggelig lesning, for enden er nær:

“The Ten Secrets will be fearful for those of His children who have turned away from Him, who are living godless lives. But Our Lady calls all of us to conversion, not to wait until the secrets are realized. For many, it will then be too late.”

Ønsker du mer informasjon, så sender både jomfru Maria og Marijana månedelige e-mail fra Medjugorje – Maria den 25. og Marijana den 2. Meld deg på her.

Bodvar ser en klar sammenheng mellom pyramidene og jomfru Maria. Foto: TVN

– Hvorfor viser jomfru Maria seg for barn? spør Birgitte.
Godt spørsmål.
Hvis enden er nær, bør man ikke overlate budskapet til små personer som putter erter i nesen.
Bodvar sier at budskapene er like og at de handler om nåværende pave Benedikt.
– Det er et veldig alvorlig budskap, sier Bodvar.

Det blir stille i studio mens alle spent venter på å høre hva det alvorlige budskapet er.
Men Bodvar har enten sovnet eller allerede glemt hvor han er.
Til slutt kremter Birgitte.
– Og budskapet er…?
Bodvar kvepper til.
– Han er den siste paven, sier han.
– Oj, sier Birgitte.
– Nemlig, sier Bodvar.
– Betyr det at du tror vi er i ferd med å se den siste paven? spør Birgitte, revolverjournalist.
– Ja, sier Bodvar.
– Hvilke konsekvenser får det? spør Birgitte.
– Aner ikke, svarer Bodvar.
Så kikker han rundt seg, som om noen ovevåker ham. – Det kan være at det kommer en svart pave, sier han lavt.
Mira stivner og ser på Bodvar med smale øyne. – Hva mener du?
Bodvar lener seg mot publikum og hvisker:
– Eller kanskje det kommer en kvinnelig pave!
– Jeg skjønner ikke helt, sier Mira.
Bodvar slår seg på lårene. – Jeg skjønner det ikke selv! hoier han.
Han lener seg bakover i sofaen.
– Jeg har sagt til jomfru Maria at jeg ikke kommer til å be til henne, og hun har akseptert det, sier han tilfreds.
Birgitte har ikke lyst, men vet at hun må. – Hvorfor vil du ikke be til henne?
Bodvar fnyser foraktelig.
– Fordi jeg ikke går inn i et konsept som andre har laget!

Birgitte må ta seg sammen for ikke skjele og rope “ko-ko!”, så hun snur seg raskt mot Gro-Helen.
– Du som er medium, hva slags forhold har du til disse bibelske energiene?
Jeg hadde aldri trodd at det skulle høres ut som et spørsmål man stiller i virkeligheten, men etter Bodvar-seansen er alt mulig.

Gro-Helen kan fortelle at hun har et anstrengt forhold til Bibelen.
– Mye av budskapet i Bibelen er forvrengt og vanskelig å forholde seg til, så når du spør meg om bibelske figurer, så har jeg et anstrengt forhold til dem.
Jeg antar hun ikke mener bestevenninnene sine Maria og Maggie.

– Har du kanalisert noen personer fra Bibelen? spør Birgitte.
– Ja, Jesaia, sier Gro-Helen.
Marianne nikker. – Jeg har også kommunisert med ham.
– Å, men kan du for en gangs skyld holde kjeft!! hyler Gro-Helen. – Jesaia er min! Min!!
– Jeg sa jeg hadde kommunisert, ikke kanalisert! roper Marianne. – Ikke vær så paranoid!
De to kvinnene begynner å lugge hverandre, så Birgitte søker tilflukt hos Bodvar.
– Er det rart for deg å høre om kanalisering og kommunisering?
Bodvar synes ikke noe av det er det minste rart, for det som har slått ham når folk har hatt kontakt med den andre siden, er at det virker som om pyramideene har noe å si der, også.
– Steinpyramidene når ikke helt opp, utdyper han.
Han lager en trekant med hendene.
– Det går an å kommunisere her nede i steinen, sier han og peker på trekantens nederste del.
– Men øverst er det så rent at kanaliseringene blir ordløse, konkluderer han.

Birgitte stirrer uttrykksløst på ham i noen sekunder. Så blunker hun et par ganger, før hun snur seg mot Gro-Helen igjen.
– Kan du kanalisere noen fra — ?
Jeg kan formelig høre Birgittes indre programleder hyle: “Kanaliser noen! Fort! Hvem som helst! Bare gjør det før den mannen begynner å snakke igjen!”.

Gro-Helen avbryter henne.
– Det ligger et veldig ansvar i å forsøke å oversette det ordløse slik at det kan være fattbart for barnet i oss, sier hun alvorlig, som om Bodvar har sagt noe som gir mening i utgangspunktet.
Gro-Helen forklarer at det ordløse ikke er fattbart for intellektet.
– Intellektet vrenger og vrir så det bare blir kaos, og man mistror og tolker og fortolker, advarer hun.
– Hjernehalvdelene, sier Bodvar.
– Ja, sier Marianne.

Jeg må ha fått i meg LSD på et eller annet vis.

Gro-Helen har bestemt seg for å kanalisere en bibelsk figur.
– Det var en energi her før i dag da vi snakket om jomfru Maria, sier hun.
Hun lukker øynene og setter seg bedre til rette, og sier at det er en kvinne til stede, men er ikke sikker på om det er Maria eller Maggie.
Etter hvert heller hun mot Maria, siden Maggie har en spesiell lukt (favorittparfymen er Eternity) og Gro-Helen ikke kjenner den akkurat nå.

Så her skjer det. Rett foran øynene mine – jomfru Maria taler gjennom Gro-Helen Tørum på riksdekkende fjernsyn. Siden dette er en monumental begivenhet som mange ikke får med seg, skal jeg forsøke å gjengi budskapet ordrett:

Kjære alle sammen!
Vær alltid hjelpsom, snill og grei. Da føres du den rette vei.
Min adresse er som før, opp en trapp og inn en dør.
Far sin unge, mor sin skatt, hele husets apekatt.
Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg.
Hvis du ser en gris på din vei, trekk den i halen og tenk på meg.
Du har ingen flere beskjeder.

Gro-Helen folder hendene foran pannen.
– Takk, hvisker hun, puster dypt og lar hendene falle i fanget.

– Jeg skulle ønske jeg kunne sett hvordan jomfru Maria ser ut, sukker Bodvar.
– Ja, men du har jo et bilde å vise oss, smiler Birgitte.
Det har Bodvar.
Han forteller at en kroat løp hver dag opp på fjellet for å be, men hver dag ble han angrepet av en tornebusk. Til slutt tok mannen et bilde av busken, og dette var det som åpenbarte seg da han fremkalte bildet:

Her er bildet Bodvar sier hans kroatiske venn tok, og som ikke er endret på, på noe vis (bilde fra min tv).

Panelet ser på Bodvars bilde i høytidelig stillhet.
– Dette er det eneste bildet jeg har sett av jomfru Maria, sier Bodvar.

Det er ikke et bilde. Det er et infantilt fotoshoppet postkort av en gipsfigur med løpelys, og Den andre siden-redaksjonen er en gjeng med slurvete og hensynsløse bløffmakere som burde beskytte folk mot seg selv. Men da ville det jo ikke være mulig å lage programmet, så klart.

– Takk for at du kom og lærte oss mer om jomfru Maria, sier Birgitte til Bodvar.
Så snur hun seg mot kamera.
– Om dere tror på jomfru Maria er helt opp til dere, smiler hun. – Men er det opp til meg, så vil vi fortsette å gjøre narr av hele nasjonens intelligens i sesong tre!

Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i Den andre siden og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

30 svar til Den andre siden, del 18: Å, hellige Guds mor…!

  1. Tonje sier:

    Ubetinget takk for ustyrtelig morsomme sammendrag. Betinget takk for at disse sammendragene fikk meg til faktisk å se programmet – og oppdage at sammendragene var ekstra morsomme når man har sett episoden. Dette er timer i mitt liv jeg ikke får tilbake. Men jeg får trekke dem fra nattesøvnen. Framhold god jobb! 🙂

  2. Beate Sz. sier:

    Ha ha ha ha! Det var akkurat sånn det var…ha ha ha. Og Marianne og Gro Helen som sender hverandre stygghealingsblikkene, ja 😀

  3. caterina sier:

    Som følge av dine ytringer her til bloggs, har du indirekte tvunget meg til å se på omtalte episode; jeg kunne ikke gå glipp av slik voldsom underholdning. Det er bedre å lese omtalen her.
    Jeg har bare én ting å si: I love you.

  4. Bente sier:

    En hinsides god anmeldelse, Brita! :-))))

  5. Lisbeth Kristoffersen sier:

    Brita, som svoren skeptiker renner jeg over av glede når jeg leser dine recaps. Denne var mesterlig og en dårlig morgen ble snudd. Dagens trim, jeg ler og ler og gubben lurer på om jeg har tørna. Men det er jo ikke farlig for i det åndelige supermarked finnes en kur for alt.

  6. Hehehehe……ÅH…heheheheh…………ÅH…………..heheheheheh…………………..ÅH…….heheheheh………………ÅH……….jeg tisser på meg….!!!!!!

  7. Monica sier:

    Eg er lei for det, men eg makta ikkje meir enn 1 minutt og 5 sekund av videoen før eg trudde eg måtte sjå frukosten min i retur. Gjekk eg glipp av noko essensielt dei siste 3 minutt og 59 sekund?

  8. Ruffen sier:

    Sorry, men denne gangen ga jeg opp programmet (seansen?) etter 15 minutter. En ting er at jeg etter noen episoder har begynt å mumle usammenhengende for meg selv, noe helt annet er at jeg har drømmer om at jeg er gale Marianne. Takker pent for seg. Din Ruffen.

  9. Marit sier:

    Helt fantastisk som vanlig! Men hvor blir det av TopModel-oppdateringene? 95% av gleden ved å se programmet er jo tanken på at du skal skrive om det etterpå.

    • Jeg har sett episode 11 over 20 ganger den siste uken, men den handler fremdeles ikke om noe. Skal nå se finalen, slik at jeg kan få hektet episode 11 på episode 12.

      • AnneC sier:

        …og der var anmeldelsen på plass.
        «Episode 11 handler ikke om noe som helst. Juryen brukte tiden sin til å kikke på en tørkende malingsflekk da dette var mer underholdende og ga mer mening enn noe annet denne uken. Utstemminga foregikk ved å trekke strå.
        Men neste uke er det finale og det blir kjempemyemer spennende, æresord! sa programlederne mens de prøvde å holde seg våkne.»

      • Ruffen sier:

        «Men neste uke er det finale og det blir kjempemyemer spennende, æresord! sa programlederne mens de prøvde å holde seg våkne.” Jepp! Mona-Tyra vil begeistret utbasunere at «nå er det virkelig alvor» og Miss S vil vise frem sine nye slingback.

      • Vel, nå er det over. Skulle ønske TV3 var like effektive som Tyra – hun spyr ut to sesonger i året.

  10. Sphere sier:

    Tviler på at disse damene forstår hva organisert religion er, hvordan dette i det hele tatt funker, så når pater Pål sier sånt som «Åpenbaringene er ikke utgangspunktet for vår lære om Maria, så vi er ikke forpliktet til å tro på dem», så gir nok ikke det noen mening. Man velger jo hva man vil tro på, ikke sant? Og man går i alle fall ikke inn i et konsept som andre har laget! ( Nydelig. Et sitat jeg har tenkt å bruke mye framover)

    Maria-temaet på Den andre siden var egentlig ganske interessant og avslørende, de snakker jo om en Maria som ikke har noe med jødedom/kristendom å gjøre. De har lagd sitt eget konsept, så å si. Lurer på om hun er jomfru i deres versjon? Og hvorfor er hun spesiell i deres versjon? Siden hun ikke er Guds mor, mener jeg. (Gud og Jesus, som de vanligvis oppfattes, passer jo ikke helt inn i Den andre versjonen.)

    • Ruffen sier:

      Tviler på at disse damene forstår noe overhodet! Man sauser sammen en hel rekke teorier og begreper, tilfører en dæsj med religiøs mystikk, et knivsodd med Zen og danderer det hele med gale Mariannes krystaller, og vips! – vi er på den andre siden. For ikke å si i bakgården. Eller kjelleren. Mørkt er det iallefall.

    • Jeg er helt enig med deg.
      Jeg skulle ønske pater Pål hadde blitt sittende helt til slutt, for det ville vært meget interessant å høre hans mening om Gro-Helens Maria-kanalisering.
      I stedet valgte de altså den eneste mannen som var mindre sammenhengende enn dem selv.
      Den andre sidens slalomkjøring mellom religiøse stolper er dog imponerende, men ikke så imponerende som at tusenvis av nordmenn tror på det som utbasuneres.

  11. Kalle sier:

    Men Brita, hvor blir det av anmeldelsen av forrige Top Model-episode? Jeg sitter nå og ser på post-utkastelsesintervjuet med Maiken, så lengselen er åpenbart stor. Eller får vi en grand finale med en spektakulær sammensmeltning av de to finaleepisodene? Jeg fryder meg allerede! Og gullkornene florerte i siste episode. Claudia: «Jeg har tårer i halsen» Maiken: «Jeg tror Claudia kommer til å stå i finalen, eller i alle fall en av de to andre», Claudia: «Jeg synes bare det er deilig å bli kvitt folk, selv om det er jeg som må dra hjem». Hurra!

    • Ja, det var litt leit at jeg ikke fikk skrevet ut episode 11, men finaleprogrammet er publisert.
      Forresten er din oppsummering alldeles utmerket!
      Ellers er jeg litt deprimert over at det er slutt, for jeg har lært uendelig mye om ingenting de to siste månedene.

  12. Ingjerd sier:

    kan jo ikke tro at det virkelig er så ille. Svært fornøyd med nettilgangen i fjernmagasinet, slik at jeg kan le høyt og uhemmet:-) Brita for president!

    • Ruffen sier:

      Hør, hør! Har allerede foreslått Brita for president, men for frua er beskjedenhet en dyd. Brita Dydfrid?

  13. Før jeg kan bli president må Norge bli republikk.
    Og det kan jo ta sin tid. Men vi kunne jo selvfølgelig okkupere et hus, og si at dette huset er Den kongelige norske republikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s