Sucker Punch: En vidunderlig visuell orkan

De nye yogaøvelsene på Pilates Room var svært populære. Foto: SF

Sucker Punch (Zack Snyder, 2011)
Med Emily Browning, Abbie Cornish, Jena Malone, Vanessa Hudgens, Jamie Chung
Premiere 15.04.11

*****

Blondie, Rocket, Sweet Pea og Amber tvangsjobber på bordell. De er bare tenåringer, men har forlengst gitt opp å komme seg vekk fra stedet, helt til Baby Doll dukker opp. Hun har ikke tenkt å la seg bli solgt til ekle kunder, og overtaler jentene til å være med på fluktforsøket hennes.
Det er bare det at det ikke er en bordell, det er et asyl, og Baby Doll skal ikke selges til en kunde, hun skal lobotomeres.

Å bli sucker punched betyr å bli slått uten varsel, gjerne bakfra eller på nært hold. Vi hører det hele tiden i amerikansk film:
– He sucker punched me!
– I was sucker punched!
Men hva Zack Snyder har ment når han har kalt filmen sin Sucker Punch, det er ikke lett å tolke, med mindre man velger å tolke hele fimen som en sucker punch i seg selv. Jeg følte i hvert fall meg ganske mørbanket da det hele var over, for Zack Snyder lager film som ingen andre.
300 og Watchmen er like mye form som innhold – svimlende og utsøkt visuelle; vakre, dramatiske og storslåtte, men samtidig enkle historier om de som er villige til å ofre seg i det godes kamp mot det onde.

I Sucker Punch blir jentenes fluktforsøk til episke slag – gigantiske samuraier og ildsprutende drager, bølge på bølge av gassmaskekledte nazimonstre og grusomme monsterkrigere; filmen dundrer, tordner, brøler – det er som å bli sugd inn og filleristet av visuell orkan, så kommer det et rolige mellompartier hvor jeg oppdager at jeg ikke har pustet på 20 minutter, men akkurat i det skuldrene har senket seg og pulsen nærmer seg det normale, eksploderer lerretet på nytt i avsindig vakre, praktfulle voldsballetter.

Filmens eneste svakhet er lengden. To timer er for mye, man er utslitt etter en og en halv, og mot slutten kjennes det ut som om Synder rett og slett bare tyner det lille som er igjen av drama.
Men Sucker Punch er likevel en fantastisk opplevelse. Nå tror jeg riktignok ikke at en bordell ville være førstefantasien til en tenåringsjente på et asyl, men parallellen er likevel ikke upassende. Og det er svært tilfredsstillende å se jenter denge slibrige mannfolk uansett hvor de befinner seg.
Jentenes navn – Baby Doll, Blondie, Rocket, Sweet Pea og Amber – og Baby Dolls reise fra japansk kampsport til andre verdenskrig smaker Tarantino, om Tarantino gikk på enorme mengder syre og speed. Men Sucker Punch er pur Zack Snyder, og en film som ikke skal sees noe annet sted enn på kino.

 

 

Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i Fra Hollywood og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Sucker Punch: En vidunderlig visuell orkan

  1. Eileen D sier:

    Jeg har sikret meg billetter til premieren og gleder meg voldsomt! Har troen på at dette blir en fest for øyet 🙂

  2. Per-Gunnar Keihl sier:

    Ingen jeg vet om synes den filmen var «sånn passe». Enten likte de den svært godt,som deg,eller så syntes de det var noe av det verste mølet på lang tid. Spennende!

  3. Nikuls sier:

    Du er flink til å blottlegge din egen språklige og kulturelle kvasianalfabetisme, Møystad.

  4. Knutsvik sier:

    keep the flame burning, Brita!

    vi savner deg i riksmedia, og i mellomtiden ser vi Sucker Punch!

    Viva!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s