Den andre siden, del 16: Jeg er kvinne, jeg har mensen!

Som vanlig skjulte familieportrettet grusomme hemmeligheter. Foto: TVN

I’ve seen a spaceship. I was traveling north on the California coast and I saw a ball of light that was traveling alongside my car, and it shot off in a Z pattern.
– John Gray, marsboer

Jeg går vanligvis ikke rundt og tenker på at jeg er homofil – jeg har mer enn nok med å jobbe, se film og tv, lese aviser, handle, vaske klær, henge med venner, passe på kona, facebooke, fylle bensin og være irritert på datalagringsdirektivet.

Men da jeg så torsdagens episode av Den andre siden, tenkte jeg veldig på at jeg var homofil – og hvor glad jeg er for det, for å være heterofil kvinne er sannelig en knallhard, utakknemlig jobb.Birigitte sier at vi – jeg mener, dere – i dag skal komme i kontakt med deres indre gudinne og at dere skal lære å bli bedre sexpartnere for deres menn.
Hva menn skal bidra med forblir et mysterium, selv etter at Birgitte har snakket med mannen som har blitt rik på å flytte kjønnene til hver sin planet. Mer om det etter hvert.

Dette med mann og kvinne er noe Gro-Helen har vært opptatt av lenge.
Gro-Helen forklarer at den venstre halvdelen av kroppen er feminin, for den tar imot, mens den høyre siden er maskulin, og den bare gir. Så det er helt omvendt i kroppen enn i virkeligheten, og det må vi – dere – gjøre noe med.

Programmet Den andre siden er et eneste stort søsterskap, for er det noe som holder kvinner sammen så er det nettopp det at de er kvinner. Så alle kvinner er velkomne, bortsett fra de som er dumme.
– Jeg liker ikke tjatrekvinner, sier Marianne, som umulig kan ha sett programmet hun selv deltar i.
– Kvinner er veldig ekskluderende, nikker Mira.
Alle kvinnene i salen klapper entusiastisk. Tjatrende kvinner er slemme!
– Men vi tjatrer med venninnene våre, sier Gro-Helen.
– Ja, tjatring er veldig viktig, sier Marianne.
Alle kvinnene i salen klapper entusiastisk. Tjatrende kvinner er snille!

– Siden ingen av oss vet hva vi snakker om, skal vi nå høre hva John Gray sier, erklærer Birgitte.
John Gray er medlem av 9/11 Truth, en sammenslutning av konspirasjonsteoretikere som mener at USA selv sto bak terroraksjonene 11. september 2001.
Dessverre er ikke panelet på Den andre siden interessert i den delen av John Grays arbeide. De vil heller snakke med ham om det som har gjort ham vulgært rik, nemlig hans endeløse rekke med selvhjelpsbøker.
I disse bøkene forklarer Gray at den manglende kommunikasjonen mellom kjønnene skyldes at menn er Mars og kvinner fra Venus.
Selv er jeg fra planeten Jorden. Kanskje det er derfor jeg er homo.
Det er solgt nærmere 65 millioner eksemplarer av John Grays Mars og Venus-bøker. Likevel snakker menn og kvinner forskjellig språk, så hvorfor noen fremdeles kjøper bøkene hans er en gåte.

Oksytocinet spruter når John Gray lager tv-show. Foto: PBS

I sin nye bok legger John Gray skylden på hormoner. Eller mangel på hormoner, om jeg skal tolke ham riktig. Ifølge Gray produserer kvinner i dag mindre oksytocin enn før.
– I verden i dag er det enorm ubalanse i hormonene hos menn og kvinner, messer Gray. – For kvinner er det en nedgang av oksytocin, som styrer sexlysten hennes, mens menn må produsere 30 ganger mer testosteron på én dag.
Jeg råleser meg opp på oksytocin, og lærer at “hos kvinner setter hormonet bl.a. i gang fødsel og utdrivelse av melk fra brystene. Hos menn kan det øke antallet sædceller, og hos både barn og voksne motvirker hormonet stress”. Det bedrer visstnok fordøyelsen, også.

Av og til kan det være vanskelig å engasjere seg når noe diskuteres i generelle termer – hvordan er kvinner, hvordan er menn – så la meg erstatte mann/menn og kvinne/kvinner med ord som gjør det lettere for både deg og meg å forstå alvoret i denne påstanden om globalt synkende hormonnivåer:
– I verden i dag er det enorm ubalanse i hormonene hos Jens Stoltenberg og Erna Solberg. For Erna er det en nedgang av oksytocin, som styrer sexlysten hennes, mens Jens må produsere 30 ganger mer testosteron på én dag.
Skjønner du nå hvor akutt dette problemet er?

– Mange menn vil si at det er vanskelig å vinne en diskusjon med en hormonell kvinne, hva er din løsning? spør Birgitte, mer enn villig til å redusere seg selv til en ukontrollert biologisk masse uten fornuft og tanker.
– Det er vanskelig å vinne en diskusjon når kvinner har sterke følelsesmessige reaksjoner, svarer John Gray, anerkjent feminist.
– Hun har sterke reaksjoner når hun ikke produserer nok oksytocin. Når hun lager oksytocin blir hun fredelig og medgjørlig. Det menn må forstå er at når han krangler med en kvinne går oksytocin-nivået hennes ned. Du kan aldri vinne en krangel med en kvinne, men du kan få henne over på din side ved å gi henne kjærlighet og støtte. Da vil hun lytte og forstå hva mannen sier.

Eller med vår lille språkøvelse:
– Det er vanskelig å vinne en diskusjon når Erna Solberg har sterke følelsesmessige reaksjoner. Erna har sterke reaksjoner når hun ikke produserer nok oksytocin. Når hun lager oksytocin er hun fredelig og medgjørlig. Det Jens Stoltenberg må forstå er at når han krangler med Erna Solberg går oksytocin-nivået hennes ned. Jens kan aldri vinne en krangel med Erna, men han kan få henne over på sin side ved å gi henne kjærlighet og støtte. Da vil hun lytte og forstå hva Jens sier.

Panelet er enige om at dette var fantastisk gode råd og at de alle må kjøpe John Grays nye bok.

Men nå gjøres det plass til storbesøk i den hvite sofaen. Selveste Charlotte Norell har ankommet!
Du vet kanskje ikke hvem Charlotte Norell er? Charlotte er sertifisert Inner Management Coach. Men hun har kommet til Den andre siden for å lære oss – unnskyld, dere – noe helt unikt.
– I løpet av de siste ti årene har hun lært flere hundre kvinner å komme i kontakt med sin indre gudinne, sier Birgitte.
Dette får en mann i publikum til å rope “yeah!” og plystre som om studioet plutselig var blitt til en go-go-bar.

Charlotte måtte konsentrere seg for ikke å komme i kontakt med sin indre gudinne. Foto: TVN

Charlotte er glad for at John Gray har forsket på det hun har følt intuitivt, og tar i bruk Den andre sidens matematiske formel (PA = S²) for å bevise hvordan oksytocin virker. En gang holdt hun nemlig på å krangle med mannen sin.
– Jeg begynte å KLAGE som vi kvinner gjør, du vet sånn KLAAAGE, complaining, ikke sant, sier hun og himler litt med øynene over hvor tåpelig og irrasjonelle kvinner er, og både panelet og publikum ler, for det synes de, også.
– Men så hørte jeg en stemme si på engelsk: “Don’t let me win this, don’t let me win this!”, og da tok mannen min rundt meg og oksytocin-nivået økte og jeg ble rolig.
Mens publikum klapper, sender verdens forskere hverandre hektiske e-poster om den mirakuløse hendelsen mellom Charlotte og hennes mann.

– Det lærte meg noe, fortsetter Charlotte åndeløst. – Siden da — det var bare noe som klikket — altså, vi kvinner når vi har lite oksytocin og alt og klage og complaining og ne-ne-neh.

Charlotte Norell gir absolutt ingen mening. Selv ikke i Den andre siden-sammenheng, hvor det finnes en form for pervers logikk i troen på alt fra Atlantis til at døde mennesker kan snakke.

– Når mine søstre, som jeg kaller dem, kommer til meg sier de “men han gjør, han er, ne-ne-neh”, sier Charlotte, som ennå ikke har hatt noe hyggelig å si om sine søstre.
– Ikke at vi ikke må vekke menn og si “wake up”, for det er en gave vi kvinner har, som kan kjenne på slike emotions, men jeg tror det har noe med hormonene å gjøre.
Hva i alle dager er det hun prater om? Henvender virkelig noen seg til henne for å få veiledning?

– Hvis du har lavt oksytocinnivå, kom og få en behandling, sier Marianne, alltid klar for å tjene noen kroner, før hun plutselig ser drømmende ut i luften.
– Er det noe jeg kommer til å savne på den andre siden, så er det berøring, sukker hun. Og Marianne mener den andre siden, ikke Den andre siden.

– Ja, men vi er ikke her for å snakke om deg, vi er her for å snakke om meg og det tullete kurset jeg har som heter “Kom i kontakt med din indre gudinne”, bjeffer Charlotte irritert. – Og nå skal jeg snakke usammenhengende ganske lenge, til jeg selv mister tråden og Birgitte må avbryte meg.

– Hva er en indre gudinne? spør Birgitte.
Charlotte nikker og ser på Marianne. – Du var inne på det, Gro-Helen, når det gjelder en indre mann og en indre kvinne.
Jeg antar det er vanskelig å skille paneldeltagerne fra hverandre når alle er lysvesener uten form.

– For meg er den indre gudinnen det som kommer når vi stråler, og det kaller jeg den indre gudinnen, forklarer Charlotte.
Publikum ser imponert på henne. Men hun har en viktig tilleggsopplysning.
– Når en kvinne er i kontakt med sin indre gudinne ser det anderledes ut enn når en mann er i kontakt med sin indre gud.
– Det er så bra det du sier der, det er akkurat sånn er det, sier Marianne.

Birgitte vil vite hvilke problemer kvinner som kommer til Charlotte har. Charlotte forteller at noen kommer fordi har vært syke, og noen kommer fordi de er på grensen til utbrenthet.
– Det er jo en populær diagnose nå for tiden! ler Charlotte.
I Charlottes verden er utbrenthet the new black.
– I kvinneforumet passer vi på å skape et forum for kvinner, vi har mye beføling berøring, vi danser, vi deler med ord, vi skaper et forum for denne gudinnen, fortsetter Charlotte.
Jeg håper Charlotte egentlig er en dragqueen, og at det hele er en genial bløff som skal avsløre at man på Den andre siden godtar hva som helst bare man har en bisarr tittel og et helt skrullete weekendkurs.

Men hun er nok ikke det. Derimot skal hun demonstrere hvordan vi – dere, mener jeg – kan komme i kontakt med den indre gudinnen gjennom en enkel øvelse.
Gro-Helen har meldt seg frivillig som forsøkskanin.
Charlotte ber henne ta av seg skoene, for det er viktig å kjenne jorden.
Eller studiogulvet, men er det så nøye.
– Gudinnen bor i kroppen, så vi skal inn i kroppen, ikke i hodet, sier Charlotte.

Jeg slutter aldri å bli fascinert av at den alternative tenkningen forestiller seg kroppen som noe adskilt fra en selv, en ting med et helt eget liv, som vi bare av og til har kontroll over. Ironisk nok er det ingen som bor mer i hodet, eller er mer selvopptatte, enn mennesker som tilbyr alternative behandlinger.

Charlotte åler seg rundt Gro-Helen som rundt en strippestang, som en av mine lesere så vittig formulerte det.
– Nå tar jeg på henne, men litt ute i auraen, sier Charlotte.
Plutselig hviner hun. – HIIH!
– Jeg puster selv når jeg holder på, det er viktig, forklarer hun. – HIIH!
Det å puste regnes som ganske sentralt uansett hvilken aktivitet man bedriver, men hos Charlotte virker det som om oksygentilførselen til hjernen blir mindre og mindre.
Hun slanger seg rundt Gro-Helen og lar hendene gli opp og ned over kroppen hennes. Hadde Charlotte vært en mann ville Gro-Helen ha kalt ham en gris og klint ham rett ned for lenge siden.
– HIIH! stønner Charlotte. – Jeg beføler berører bena, gudinnen blir befølt berørt, for gudinnen er — på engelsk har vi et ord som heter worship, devotion, HIIH, og jeg er her sammen med denne kvinnen og føler henne selv om jeg snakker med dere, HIIH, her er en gudinne, men jeg er også en gudinne, I’m serving her right now, HIIH!

Jeg vet at de på Den andre siden er imot vaksiner og medisiner, men akkurat nå burde noen gi Charlotte en valium eller to.
Charlotte sier at hun kan holde på mye lenger, gjerne liggende, for beføling berøring er en viktig del av gudinnearbeidet.
– Yeah! Woohoo! roper den mannlige publikummeren igjen. Liggende gudinnearbeid! Dette må være Oslos beste go-go-bar!
Han begynner å kaste hundrelapper mot scenen når Birgitte spør hva kvinner kan gjøre for å jobbe med sin seksualitet.

Det er ingen i verden som er dårligere til å snakke om kvinnelig seksualitet enn kvinner som holder kurs i hvordan kvinner kan jobbe med sin seksualitet.
Charlottes er et levende bevis på det.
– Vi har jo chakraer, og kvinnen er negativ i sin første chakra, sier hun og veiver hendene i retning skrittet. – Ja, du vet, innover. Hi-hi!
Panelet kniser.
– Mens mannen, ja, han er positiv — øh, ja — utover! Hi-hi!
Himmel og hav. Kan du ikke si innovertiss og utovertiss? Eventuelt vagina og penis?
Charlotte tar seg på puppene. – Mens her er vi positive, ikke sant? Hi-hi! Utover!
Det er nummeret før hun sier wink-wink, nudge-nudge, know what I mean, eh?

Charlotte vil gjerne dele en siste øvelse med panelet, en øvelse som skal øke sexlyst og velvære – brystvortemassasje.
Ikke glem at panelet består av kvinner som er svært, svært åpne, som uredd snakker om private følelser og opplevelser. Ingenting er hemmelig, alt er naturlig.
Bortsett fra det å ta på sine egne pupper.
Den eneste som prøver er Mira, men hun gjør det med et lett hysterisk latter, som om noen hadde bedt henne magedanse naken på et utdrikningslag. Til slutt legger hun hendene blygt øverst på brystet.
Resten av panelet sitter stive som pinner.

Charlotte lukker øynene og massere brystene sine mens hun forklarer at dette kan gjøres uten klær, gjerne med olje, og at the nipples er to stjerner som sammen med stjernepunktet i kjærlighetschakraet danner en kraftfull trekant.
Kjærlighetschakraet er som vi husker innover-delen nederst på kroppen.
– Beføling berøring er viktig for å komme i kontakt med sin indre gudinne, konkluderer hun.
– Dæven, gutter, dere må komme hit med en gang! roper den mannlige publikummeren i mobiltelefonen sin.
– Tusen takk for at du kom på besøk, sier Birgitte.
– DANS! DANS! skriker Charlotte. – Gudinner DANSER!

Reklamepause. Heldigvis.

En ung mann og en ung kvinne sitter i skredderstilling mot hverandre foran den hvite sofaen. Sakral musikk fyller studioet.
Etter en kort stund lener Birgitte seg frem.
– Holger, hva gjør dere?
Holger, som er dansk, svarer at dette er en transformasjonsøvelse, og formålet er å se det høyeste aspektet hos kvinnen, en måte å få kontakt med kvinnens indre gudinne før et erotisk møte.
Ok. Tantrisk sex der, altså.
Holger og Sylvia virker som vennlige og kloke mennesker. Men det gjør jo alle som kommer etter Charlotte Norell.
Uansett har panelet en unik anledning til å spørre om hva tantrisk sex er, og kanskje få et ordentlig og demystifiserende svar.

Sylvia og Holger før transfigurasjonsøvelsen. Foto: TVN

– Dere, tantrisk sex, da tenker jeg ofte på bilder, jeg, fniser Birgitte, og drar frem en eldgammel tegning av et par i misjonærstilling.
– Hva er greia! roper hun og sender tegningen til Marianne og Gro-Helen, som blir illrøde og hviner som tenåringer med sitt første nummer av Cupido.
– Eeeeeew! skriker Mira.
– Det er en vanlig, normal misjonærstilling, forsøker Sylvia, men blir overdøvet av den kaklende ungdomsklubben i sofaen da Birgitte holder opp en ny tegning, denne gang av en mann som tar en kvinne bakfra.
– Sønnen min, dette får du ikke lov til å se på! hoier Birgitte.
Men at Atlantis finnes og vaksiner og medisiner er dumt, det er greit?

– Er det stillingen som er det tantriske? spør Birgitte.
– Eeeeeew! skriker Marianne, Gro-Helen og Mira.
– Det er en helt normal posisjon, sukker Holger.
Birgitte har regressert helt tilbake til hun var 15 år og høres ut som hun er elev på Kongsvik ungdomsskole.
– Altså, jeg har lest at Sting og kona driver med tantrisk sex og de holder på i liksom seks-syv timer hver gang…!
– Eeeeeew! skriker Marianne, Gro-Helen og Mira.
– Det finnes ingen regler i tantra, sier Holger, oppgitt og utslitt.
– Jeg har lest, liksom, at man ikke skal sove sammen, da, etter tantrisk sex, sier Birgitte.
– Eeeeeew! skriker Marianne, Gro-Helen og Mira.
– Det er ingen skal/skal ikke i tantra, sier Sylvia og sender Holger et “hvorfor sa du ja til dette, din idiot?!”-blikk.
– I går ble jeg kidnappet av en ufo, sier Holger.
Panelet snur seg brått mot ham.
– Ja, jeg også, sier Marianne.
– Jeg befinner meg i en ufo akkurat nå! roper Mira.
– Det er helt normalt, sier Gro-Helen. – Det er bare så synd at folk ikke kan snakke om det uten å le eller gjøre narr.

Kommentaren er basert på episoden fra 07.04.11