Skavlan: Sjenanse og middelmådighet

Skavlan, sendt 25.02.11

Some men are born mediocre, some men achieve mediocrity, and some men have mediocrity thrust upon them.
– Jospeh Heller

Siden tidenes morgen har mennesket grepet til puten for å beskytte seg mot pinlige handlinger og samtaler.
Cro-magnon laget puter av bark og gjemte seg bak dem når de så kleine hulemalerier, mens vikingene alltid hadde med seg flintputer de kunne bruke når runene ble for mye.
Conquistadorene jaktet på puter av gull, den australske urbefolkingen laget sine av kenguruskinn, mens mange indianske stammer foretrakk å bruke fiendens skalper. Det er ikke så mange som vet at pyramidene opprinnelig ble bygget for faraoer som ikke taklet sjenerende hieroglyfer, men at egypterne sluttet å bygge disse fordi de var upraktiske å ha med seg.

I dag trenger vi ikke dra lenger enn til Ikea for å skaffe oss passende ansiktsbeskyttelse. De fleste forteller åpnet at de bruker putene i forbindelse med realityserier som Paradise Hotel eller når Einar Gelius snakker om erotikk og sensualitet, men svært få tør å stå frem og si at de har kjøpt putene for å beskytte seg mot Fredrik Skavlan.

Fredrik er NRKs svar på God kveld, Norge – et middelmådig, tabloid sladreprogram hvor gjestene er invitert fordi de har noe å selge, eller fordi redaksjonen har lyst til å stille “hva følte du da?”-spørsmål.
NRK-varianten bare virker mer seriøs fordi folk sitter i ring mens Fredrik sier “øøøh” og “men, men, men” og har en fillete notisblokk i fanget.

På fredag hadde Fredrik besøk av Ari Behn og Per Heimly, som feirer sin nyforelskelse ved å la NRK betale for en bryllupsreise som har blitt til fjernsynshistoriens mest unødvendige tv-program. Mer om det etter hvert.
Men først en mann som heter Ingemar Stenmark, som Fredrik forteller oss skal være med i den svenske utgaven av Mesternes mester med sendestart i mars.
Jaja, også Fredrik må ha med en realitydeltager i blant.

Etter å ha varmet opp med et par spørsmål om denne Ingmar savner slalåm (nei), har noen spesielle minner (nei), hadde en strategi (nei), liker presse (nei), liker å prate (nei), kan svømme (nei), tar Fredrik på seg Empati-look A – det hvor han myser litt og legger hånden på haken mens han minner seg selv på at han må finne kalosjene sine.

– Du har jo opplevd faktisk, som var ekstremt alvorlig, du var jo, du opplevde jo tsunamien. Hur, kjente du, øh, kjente du, øh, på lissom at du hadde noe i deg da som gjorde, du reddet deg jo, du løp jo opp på et berg, var du på et sett, reagerte du på et sett der som du kjente igjen fra din tävlingstid eller noe, det er vel en typ krishandtering tenker jeg, sier Fredrik, Nordens talkshowkonge.

Ingmar forteller at han ble redd og la på sprang.
– Hur, øh, hur så du i ettertid at du reagerte? Reagerte du rett eller reagerte du…? spør Fredrik.
Jeg tror ikke noen av oss kan forstå hvor lang erfaring og hvor mye kunnskap som skal til for å kunne stille slike spørsmål. Hvor mange er det ikke som etter å ha overlevd en ulykke lurer på om de valgte riktig ved å foreta seg noe som gjorde at de overlevde?
“Å, søren! Jeg skulle aldri ha løpt fra det raset!” eller “herregud, jeg skulle aldri ha hoppet opp i den redningsflåten!” eller “for en idiot jeg var som ikke ble værende i det brennende huset!”, tenker mange ergelig.
– Nej, jag skulle nog ha blivit kvar på stranden och låtit vågen ta livet av meg, sier Ingemar.

Han sier jo selvfølgelig ikke det, men han kunne like gjerne ha sagt det, for Fredrik har ikke hørt etter hva gjestene faktisk sier siden 2003.
Fredrik er ferdig med tsunamien og vil vite hvordan Ingmar ble oppdratt slik at han kan lage en overgang til “stuntreporter” Niklas som har snakket med barn om barneoppdragelse.
Seriøst? Et innslag om barn som sier rare ting? Dét er det Niklas bidrar med denne uken?

Å, nå skjønner jeg! Innslaget om barn som sier rare ting er introduksjon til Ari Behn og Per Heimly…!
Fredrik klemmer Ari, men ikke Per. Det kan virke som en detalj, men det er Fredriks måte å si “jeg hadde ikke lyst til å ha deg her, men den kule kompisen sa du måtte få være med”.
Ari og Per har altså forelsket seg i hverandre igjen og laget tv-program.
Eller var det omvendt – at de har forelsket seg i et tv-program og laget et vennskap?
Jeg husker ikke, men jeg er sikker på at Per angrer på at han tok på seg den samekoften av ull, for når man svetter på tv ser man bare suspekt ut.

Fredrik lurer på hva som gjorde at Ari forelsket seg i Per.
– Han var l´enfant terrible, han hadde access, han var the golden ticket, svarer Ari, velformulert som alltid.
Per forsøker å si noe like fengende om Ari, men Fredrik vil bare vite hvorfor han solgte bildene sine til Se og hør.
– Nei, det var en god idé som ikke var en så god idé, svetter Per.
– Når jeg hører ham forklare det sånn, skjønner jeg det jo, nikker Ari.
– Stenmark, du har vært på Slottet her i Stockholm noen ganger. Er du husvarm? spør Fredrik i en elegant demonstrasjon av apropos.
– Nei, svarer Ingemar.
Hvilken lettelse. Nå vet jeg at Ingemar Stenmark ikke er husvarm på kungeliga slottet.

Fornøyd med denne avklaringen henvender Fredrik seg til Ari og Per igjen.
– Dere har laget et program hvor dere møter eksentriske mennesker, som sirkusartister og dragartister, sier han.
Enten vet ikke Fredrik hva eksentrisk betyr, eller så har han aldri hørt om Arnardo og Great Garlic Girls.
– Ja, det var rart å ha på seg kjole, sier Ari.
Ari i kjole…! NRK sprenger grenser vi ikke ante fantes.

Fredrik vil vite hvordan Ingemar ville reagert om datteren hans hadde kommet hjem med en type som Ari eller Per.
– Det går nok bra, svarer Ingemar.
– Jeg har to døtre og holder dem for meg selv, sier punchlinekongen Fredrik.
– Nå skal vi møte en svensk utenrikskorrespondent som ble overfalt, mishandlet, slått til blods, knivstukket og nesten døde i Kairo.
Fredrik får Se og hør til å virke som Hjemmet.

Husj! Ut med den svettende samen og inn med Bert Sundström og hustru Irina. Ingemar blir sittende, men det tror jeg er fordi ingen lenger husker at han er der.

Mens Bert og Irinia forteller hvordan det var å bli overfalt, mishandlet, slått til blods, knivstukket og nesten dø i Kairo, og hvordan det er å være gift med en som har blitt overfalt, mishandlet, slått til blods, knivstukket og nesten døde i Kairo, har Fredrik på seg Empati-look B – det hvor han rynker brynene og biter leppene sammen mens han tenker på hva han og Maria skal handle i morgen.
– Takk for at dere kom og fortalte denne historien, nå må du bruke lang tid på å bli bra, ikke stresse, sier Fredrik.
Fredrik har en bror seg er lege, så han vet hva han snakker om.

Husj! Ut med Bert og hustru Irina før noen kan finne på å innlede en samtale om revolusjonene i Midt-Østen med en person som har innsikt – inn med Michael Jacksons beste venn Omer Batthi.

– Du kjente Michael Jackson i 20 år. Lærte du noen moves av ham? spør Fredrik.
Fredrik har mottatt engelskundervisning av Jan Fredrik Karlsen.
– Du må putte soulen din i det, jeg liker footwork, sier Omer, som har mottatt norskundervisning av Ari Behn, før han gjør noen moves på gulvet.
– Du kunne blitt en god skidåkare, sier Ingemar og alle skvetter himmelhøyt. Er han her ennå??

Ari ser følsomt bort på Omer, for han har forstått relasjonen Michael-Omer.
– Du sier du setter ham større som menneske enn som artist, sier Ari.
– Mm-mm, sier Omer.
Ari nikker som om Omer har avslørt en dyp og personlig hemmelighet.

Fredrik forteller Omer at Michael Jackson fikk mye oppmerksomhet og var under enormt press.
– Hvordan var det å være på innsiden, hvordan takler man presset? spør Fredrik med Empati-look C – det hvor han lener seg frem med hevede bryn mens tenker på at han må huske å lufte hunden når han kommer hjem.
– Man må bare heve seg over det, sier Omer.
– Det har jo begynt å gå rykter om deg óg, sier Fredrik, som om han var en 16 år gammel jentunge i en skolegård.
Omer lurer på hva han mener.
– Ja, altså, at Michael Jakcsons far går ut og sier, øh, i hvert fall nesten, antyder, øh, og mange sier at du er Michael Jacksons sønn? fortsetter 16 år gamle Fredrikke.
Omer sier at han ikke kommenterer rykter.

Det er i slike situasjoner, hvor intervjuobjektene har grenser for hva de vil svare på, at Fredrik Skavlan viser hvorfor han regnes som en av moderne fjernsyns beste journalister og programledere.
– Jo, men når man ser deg danse, og jeg har sett deg danse og man blir, jeg må innrømme, øh, jeg må spørre: er du Michael Jacksons sønn?
– Du er jaggu lik! piper Ari.
Det finnes ikke en pute i verden som er stor nok i øyeblikk som dette.

Omer forklarer nok en gang at han ikke kommenterer rykter.
Fredrikke (16) blir nesten hysterisk.
– Det er ikke rykter! roper hun og tramper med føttene. – Jeg har det fra faren til Michael Jackson! Jeg har sett ham si det på tv!
Hver mandag ringer Fredrik til Elvis, John F. Kennedy og Marilyn Monroe, fordi han har lest i et blad at de lever anonymt på en øy i Karibia. Og fordi hans lille grønne venn fra verdensrommet har sagt det.

Men endelig virker det som om Fredrik har forstått at han må bruke andre metoder for å få Omer til å åpne seg, og kikker ned i notisblokken sin etter God kveld, Norge-tipsene han har skrevet ned.
– Omer, hva tenkte du da du fikk høre at Michael Jackson var død?
Himmel.
Går det an å få laget en pute av sement?

Men det er ikke over ennå. Omer er jo der fordi han har en singel på gang, og den har han laget med en av Michael Jacksons 22 nieser og nevøer.
– She´s a part of the royal family of pop, please welcome Genevieve Jackson! sier Fredrik.
Fredrik liker å gjøre intervjuer på engelsk, for selv dumme spørsmål høres kule ut på engelsk.
– Did you know Michael Jackson well? spør Fredrik.
– He´s my uncle, svarer Genevieve, litt usikker på om notisblokken til Fredrik inneholder noe annet enn tegninger av små barneansikt uten øyne.
– Before you go, tell me what kind of uncle Michael Jackson was, sier Fredrik.
Før hun går? Hun holder fremdeles på å sette seg!

– A normal uncle, svarer Genevieve, nå sikker på at notisblokken til Fredrik bare inneholder tegninger av små barneansikt uten øyne.
– A normal uncle? sier Fredrik skuffet.
Han hadde håpet at Genevieve i det minste ville innrømme at Michael var en “onkel”, ikke en onkel.
Omer og Genevieve gjør seg klar til å synge, det er på tide å runde av programmet og oppsummere kveldens samtaler.
– Ingemar, jeg undrer, sier Fredrik.
Til sin egen overraskelse oppdager Ingemar at han fremdeles er våken.
Fredrik ser ettertenksomt på ham.
– Ingemar, hvis Omer Batthi og Michael Jackson skulle bli bra skidåkare, hur er du til å danse?
Svusjet du hører er lyden som lages når tre millioner ansikter gjemmer seg i tre millioner puter.

Etter dette har jeg nesten ikke krefter til Ari & Per, dette 30 minutter lange YouTube-klippet NRK har plassert midt i Gullrekka ™.
Jeg vet bare at når man (Ari) må omtale seg selv “dumdristig og pompøs inn til det provoserende”, så er man (Ari) ikke spesielt dumdristig, pompøs og provoserende.
Det er omtrent som når realitydeltagere beskriver seg selv som skikkelig gærne – du vet at det bare betyr at de kommer til å drikke sprit og si meningsløse ting.

Ari og Per kom ikke over hvor kult det var å ha på seg solbriller inne.

Ari og Per får lov til å drikke sprit og si meningsløse ting i Tokyo, hvor de er for å prøve seg som gigolos.
Et prosjekt som blir fullstendig uinteressant når Ari trekker seg akkurat idet de skal møte de kvinnelige kundene. Feiging. Eller kanskje det var en sms fra Märtha: “Skytsengelen min ser deg 24/7, hvis du sjekker japanske bitches kan du like gjerne flytte sammen med Per!».

Jeg betaler ikke lisens for å se Per Heimly synge karaoke og svette på japanske damer, ikke for å se Fredrik spørre Ingemar Stenmark om han kan svømme.

Men siden de middelmådige alltid er på sitt beste, blir vi ikke kvitt Gullrekka™ med det første.