The Green Hornet: Urgh. Buuu!

Da en tilfeldig forbipasserende lo av Seths superheltkostyme mistet Seth beherskelsen.

The Green Hornet (2011)
Regi: Michel Gondry
Med Seth Rogen, Jay Chou, Cameron Diaz, Christopher Waltz
Premiere 21.01.11 

*

Seth Rogen som superhelt? Gi meg en pause, som de sier på engelsk.
Hans infantile tenåringshumor har gjort ham til Hollywood-yndling, men ved å gi seg selv hovedrollen i The Green Hornet viser han at selv en generasjonsironiske komiker kan bli en skamløs franchise- og actionfigurhore hvor personlig trener er viktigere enn egen evne til å tenke.

The Green Hornet er som å være vitne til et tenåringsvorspiel, sjarmløst og hysterisk, et rom fullt av brautende, selvopptatte imbesiler som slåss om hvem som er kulest og tøffest.
The Green Hornet får Transformers til å virke ettertenksom og lun, og er et smertefullt støyende eksempel på hva som skjer når ren grådighet overskygger alle andre ambisjoner. Og jeg likte Transformers.

Det finnes en supertynn historie i flommen av manisk effektmakeri og forutsigbare punchlines, en om han som er playboy om dagen og maskert hevner om natten med en trofast assistent ved sin side, men dessverre er ikke dette Batman & Robin. Hadde det enda vært så vel. George Clooney hadde i det minste sjarm, samt en antydning av kjemi med Chris O´Donnell – i tillegg hadde George vett nok til å skamme seg offentlig etter å ha utsatt oss for sin Batman.
Det burde si noe om hvor heslig The Green Hornet er når man finner forsonende trekk ved Batman & Robin.

Absolutt mest provosert ble jeg av hvordan Seth Rogens manus (det lille som er) fremstiller og behandler Jay Chou i rollen som sidekick/tjener/slave Kato. En asiat så stereotyp at japanske fangevoktere i andre verdenskrisgfilmer virker nyanserte.

Jay Chou er prisbelønnet musiker og skuespiller med Bruce Lee-fysikk, han formelig bærer hele filmen på sine skuldre, så å se ham bli utsatt for den vulgære, alltid halvveis brølende Seth Rogens amerikanske high school-humor er direkte vondt. 

Det er ironisk at Cato-figuren i nyinnspillingene av inspektør Clouseau-filmene (tenk å mene at de trengte nyinnspillinger! Skammelig!) ble fjernet fordi man var redd for at figuren var så stereotypt asiatisk at det ville opprøre et moderne kinopublikum. Av og til er Hollywood så dumt at selv jeg blir oppgitt. Og Steve Martin er ei like stor franchisehore som Seth Rogen. Og Harald Zwart.
Clouseau og Cato er en av filmhistoriens mest geniale par – Clouseaus stående ordre om at Cato skal angripe ham uten forvarsel, og Catos åpenbare glede over å gjøre det, avstedkom en fordomsfri humor som The Green Hornet aldri kommer til å beherske, uansett hvor mange oppfølgere den får. Og siden verden er i ferd med å gå til helvete (folk sier Sarah Palin og president i samme åndedrag) blir det nok mange.

The Green Hornet skal visstnok også være en actionfilm, men det finnes ingenting – absolutt ingenting – i den som ikke har vært gjort før. Nå skal det sies at regissør Michel Gondry er mannen som fant opp bullet-time-teknikken og brukte den i musikkvideoer før Wachowski-brødrene gjorde den til absolutt kunst i The Matrix.
Øyensynlig har Gondry aldri kommet over at alle trodde bullet-time oppsto med Neo og Trinity, så han lar Kato ha bullet-time-krefter, men 12 år etter The Matrix gjør man ikke annet enn å gjespe. Gjespe irritert, faktisk, for hver gang Kato går over i bullet-time brøler Seth Rogen “that is so awsome, dude!”. Tenk at han får 12 millioner dollar for å skrive og si det.

Og hva i himmelens navn er det Cameron Diaz holder på med? Det er bare på et preburtalt gutterom som The Green Hornet at hun i det hele tatt ville ha pustet i Seth Rogens retning. Men hvis hun ikke slutter å være den artige blondinen snart, kommer hun til å få Jennifer Aniston til å virke dyp.
For ikke å snakke om Christopher Waltz…! Var dette alt han fikk etter Inglourious Basterds og birolle-Oscar? Med The Green Hornet er han dømt til å være eurotrash-skurk i all evighet. Hadde han enda hatt vett til å vente på skurkerollen i Bond 23.

Slik er det. Jeg hatet hvert sekund av The Green Hornet og håper at bare mine verste fiender vil betale for å se den.
Mine verste fiender er forresten sjokolade og potetgull, så den setningen gir jo ikke noen mening, men det gjør ikke The Green Hornet, heller.
It´s so not awesome, dude.

Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i Fra Hollywood og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s