Den andre siden: Kan en liten nærsynt homse snakke med døde?

Begge følte at bryllupsbildet ikke fanget den riktige stemningen. Foto: TVN

Den andre siden med Colin Fry
Fem, sendt 07.10.10

If you assume there´s no afterlife, you´ll likely have a fuller, more interesting life.
– Stephen Fry
If people assume there´s no afterlife, I´ll be out of a job.
– Colin Fry

– Colin var bare fire år gammel da han oppdaget at han kunne snakke med de døde, sier Birgitte Lund Nakken, som forbløffende nok klarer å si den setningen uten å falle om på studiogulvet i et hysterisk latteranfall.
Hun er programleder for Den andre siden, og er i ferd med å introdusere det «kjente og anerkjente mediet» Colin Fry.

Hun kunne like gjerne introdusert Santara, som du treffer på 79 00 02 80 og som tar 33 kroner i minuttet for å «kanalisere budskap fra åndeverden».
Bortsett fra at Colin sikkert har høyere minuttpris, siden han har et programkonsept som sendes i 20 land og har skrevet en rekke «bestselgere».

– Publikum her i kveld håper at Colin kan hjelpe dem med å komme i kontakt med noen de er glad i og som nylig er på det som heter den andre siden, sier Birgitte.
Det er uklart hva nylig betyr i denne sammenhengen, men det hinter om at det finnes en best før-dato når man skal snakke med døde.
Det forklarer hvorfor Colin aldri har spurt Harvey Lee Oswald om han skjøt John F. Kennedy, eller om babyen virkelig ble tatt av en dingo.

Egentlig kan ikke Colin spørre de døde om noe i det hele tatt, for det er de som tar kontakt med ham, ikke omvendt. Og de tar alltid kontakt på kryptisk vis – det eneste som virkelig blir borte når man dør er evnen til å uttrykke seg konkret.
Hvorfor er det aldri noen som sier:
– Hei, Colin. Jeg heter Michael Jackson og vil gjerne få ryddet opp i noen av mytene om meg. Har du penn og papir? Hold linjen etterpå, for Elvis vil også ha et par ord.
Eller er det sånn at når Colin er i Norge kan han bare snakke med norske døde? Finnes det en grense mellom den andre siden i Sverige og den andre siden i Norge? Foretrekker døde å henge sammen i etniske grupper? Blir de som ikke tror på et liv etter døden overrasket?

Men i studio sitter det 45 middelaldrende kvinner som ikke har tenkt å la et eneste rasjonelt øyeblikk komme mellom dem og forestillingen om at en liten, nærsynt homse som en gang holdt seanser under scenenavnet Lincoln kan hjelpe dem med å snakke med døde mennesker.
Birgitte har åndsnærværelse (pun not intended) nok til å spørre om det kanskje er sunnere å gi slipp på de døde i stedet for å prøve å kommunisere med dem.
– Hva om det er de som ikke vil gi slipp? spør Colin, retorisk truimferende. – De døde ser ikke på seg selv som døde, men som evig levende!
Å, det er derfor jeg alltid føler at livet begynner i når jeg er i begravelser…!

– La oss se hvor våre åndevenner fører oss, sier Colin. – Jeg pleier å forklare at mine, våre og deres åndevenner kontakter meg på underlige måter. Iblant bruker de sanger og musikk for å lede tankene mine. Andre ganger viser de meg bilder.
I den virkelige verden kaller vi det “LSD-overdose”, men la nå ikke virkeligheten ødelegge for denne episke reisen til Humbug City, Crazyland.
– Det er et navn som har forsøkt å komme til meg en stund, sier Colin. – Og navnet er enten Lottie eller Lotta. Det kommer hele tiden inn i hodet mitt.

Colin ser seg rundt. Vil noen i rommet nappe på dette? Eller har de skjønt at han ved et uhell har valgt navn fra den svenske versjonen av programmet sitt?
– Jeg henvender meg til noen her og dette er personens bestemor og hennes to søstre og de er på den andre siden. Og navnet Lotta eller Lottie ser ut til å være viktig i denne…
Plutselig bråstopper han.
– Hva mener du med medaljongen? spør han høyt ut i luften.
Hvis du satt på bussen og mannen ved siden av deg plutselig spurte “hva mener du med medaljongen?” høyt ut i luften, ville du ristet på hodet og flyttet deg.
Men dette er tv, så i stedet blir ikke alle bare sittende, de blir enda mer overbevist om at mannen har overjordiske egenskaper.
– Det er viktig med en medaljong, sier Colin, lavt, truende. Han er desperat, for den type bløff han jobber med handler ikke om hva han kan gjøre for publikum, men hva publikum kan gjøre for ham. Hvis ingen jordiske svarer, blir han før eller siden mannen som snakker til seg selv på bussen.

Colin går rastløst frem og tilbake.
– Det føles som om jeg skal henvende meg til noen her borte. Tredje rad? Gir det mening for noen av damene på tredje rad?
Colin peker utålmodig mot kvinnene på tredje rad. Fordi de ikke vet at han er mannen som snakker høyt på bussen – eller kanskje fordi de vet at han er mannen som snakker høyt på bussen – vil de gjerne hjelpe ham.
To av kvinnene hvisker til hverandre og Colin kaster seg over dem.
– Ja?! bjeffer han
– Anita, sier den ene kvinnen forsiktig.
– Alotte? spør Colin.
– A-ni-ta, gjentar kvinnen som heter Anita.
– Alotte? spør Colin.
Anita gir opp. – Nesten, smiler hun høflig og Colin nikker fornøyd.
45 middelaldrende kvinner og en bløffmaker puster lettet ut. Han er ikke mannen som snakker høyt på bussen, likevel. Ikke denne kvelden, i det minste.

– Det er tre gamle søstre som har gått over til den andre siden og en bestemor er en av dem, sier Colin.
– Ja, sier Anita.
– Javel. Forstår du hvorfor jeg blir bedt om å nevne denne medaljongen? Den skal ha mening for deg.
– Nei… Jeg vet ikke.
– Har du en datter?
– Nei.
– Beklager, da er det ikke deg jeg skal snakke med.

Her burde 45 middelaldrende kvinner reise seg og gå i protest, men nå som det er helt klart at Colin bløffer, kan de jo ikke gå. Da vil jo de se ut som idioter. Ingen ønsker å se ut som en idiot på tv, uansett hvor liten kanalen er.
Og det vet Colin. Derfor legger han nå alt ansvaret over på Anita – det er ikke han som må bevise at han snakker med de døde, det er hun som må bevise at hun tror det er mulig.
Anita tror kanskje at hun husker noe om en medaljong. Eller en brosje. Som bestemoren kanskje mistet og lette etter.
– Nå gjør du noe jeg ikke liker at folk gjør, sier Colin. – Du sitter med armene i kors.

Anita sitter helt vanlig med hendene i fanget, men Colin må få oss til å tro at problemet med denne seansen er at Anita ikke er åpen nok. Han er jo tross alt midt i en åndelig rikssamtale med bestemor.
Colin sier at bestemor pleide å legge armene i kors når hun var misfornøyd.
45 middelaldrende kvinner gisper når Anita nikker bekreftende – hvordan kan Colin vite at en gammel dame pleide å legge armene i kors når hun var misfornøyd?
Colin forteller plutselig at hans egen mor pleier å dra fingrene over listene på jakt etter støv når hun er på besøk hos ham.
– Hun blir aldri fornøyd, ler Colin. – Akkurat som bestemoren din.

45 middelaldrende kvinner gisper når Anita nikker bekreftende – hvordan kan Colin vite at en gammel dame ikke syns ungdommen er flink nok til å rydde etter seg?
– Du har en del rot i skap og skuffer, sier Colin. – Men du har tenkt å gjøre noe med det.
45 middelaldrende kvinner gisper når Anita nikker bekreftende – hvordan kan Colin vite at en middelaldrende kvinne alltid går med planer om å rydde opp?
Selv Anita er imponert. – Ja, jeg har en del skrot i skapene og i garasjen, så det Colin sa stemte bra, nikker hun fornøyd.

– Har Colin virkelig vært i kontakt med den andre siden i kveld? sier Brigitte.
– Eller er han bare en mann som er utrolig god til å lese andre mennesker? Og hva skjer egentlig med oss når vi dør? Jeg overlater selvfølgelig svarene helt til deg der hjemme. Takk for i kveld!
45 fornøyde middelaldrende kvinner tar bussen hjem. Og når mannen ved siden av dem begynner å snakke høyt med seg selv, kommer de til å riste på hodet og flytte seg.

Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i Den andre siden og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Den andre siden: Kan en liten nærsynt homse snakke med døde?

  1. Henriette sier:

    Nå har jeg lest meg helt tilbake til start på bloggen din – og dette bildet (med kommentar) er noe av det morsomste jeg har sett! Du skulle ha begynt bloggen tidligere så jeg hadde hatt mer å lese når det går treigt på jobb 😀

  2. Line sier:

    En fantastisk morsom blogg, du må aldri slutte å skrive!

  3. ida jebsen sier:

    Setter stor pris på bloggen din og dine spissformuleringer….veldig morsomt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s