Nokas: Rå og gripende

Morgenen ble ikke helt som planlagt. Foto: SMN

Nokas
Regi: Erik Skjoldbjærg
Premiere 01.10.10

******

Det er en helt vanlig morgen.

Du er på vei til jobb, kanskje med en latte i hånden, kanskje du snakker i mobilen, kanskje du hører på musikk.

Du passerer tre menn i svart armyuniform, med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter og maskinpistoler.

Hva gjør du?

 

Ingenting.

Ikke fordi du har stivnet i panikk eller frykter for ditt eget liv – det er fordi det ikke sier deg noe.

Kanskje strekker du deg til å tenke at det er en øvelse av noe slag. Kanskje du ikke engang legger merke til dem. Det er ingenting i din trygge, normale, norske hverdag som tilsier at du skal forstå at dette er iskalde drapsmenn midt i et brutalt, nådeløst ran.

Det er en virkelighet som ikke kan eksistere i virkeligheten.

 

Det er dette som gjøre Nokas til en ekstremt sterk og rå opplevelse. Det så alminnelige og forutsigbare mot det ubegripelige og uforståelige.

Filmen handler bare om timene før, under og etter ranet. Den kjølige dokumentarstilen er like kraftfull som den er ubønnhørlig – det er som å hamre og rope advarsler mot et lydtett vindu.

Vi er maktesløse, fortvilte vitner til noe vi vet skal ende i det utenkelige, og vi kan ikke gjøre noe med det.

 

Vi har ingen tradisjon for å lage filmer om virkelige hendelser fra vår egen samtid. Vi foretrekker andre verdenskrig eller andre historiske perioder, for det er ikke så nært og ubehagelig. Mange har vært imot Nokas-prosjektet – at det ville være smakløst å gjøre film av noe som de involverte og etterlatte fremdeles preges av.

Men det smakløse er det sirkuset som oppsto i forbindelse med rettssakene, hvor det var artig med lusekofte og melkesjokolade, hvor gjerningsmennene i nesten beundrende avisartikler fikk navn som Sleggemannen, Skyggen og Mesterhjernen, som om de var skurker i et annenrangs tegneserieblad.

 

Det umulige, det som kunne vært smakløst og invaderende, er Kjell Alrich Schumanns drap av politimannen Arne Klungland.

Erik Skjoldbjærgs løsning er et mesterstykke av subtilitet og antydningskunst – en overveldende, sjokkartet og vond sekvens som avstedkommer genuin fortvilelse i kraft av det den ikke viser.

Erik Skjoldbjærg og Nokas viser at det er både mulig og nødvendig å lage film om det som skjer rundt oss her og nå. Nokas skreller vekk all støyen fra rettssaken og alle de skrullete “det nye livet bak murene”-artiklene, og minner oss på dette var en forbrytelse som rammet virkelig mennesker og hadde virkelige konsekvenser.

Det er flere slike hendelser som kunne trengt samme behandling.

Nokas en av de beste norske filmene som er laget det siste tiåret.

Nei, forresten – stryk “norske”.

 

Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i Norsk film og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s