Thune files: The truth is out there

Han finner sannheten slik at vi slipper. Foto: TV2

Thune files
TV2, vist 16.08.10

**

Mannen haster ned Karl Johan. Vinden røsker tak i paraplyen hans og han må ta tak med begge hendene for at den ikke skal vrenge seg. Ikke at det spiller noen rolle – det drypper av frakken hans allerede. Han nikker kort til resepsjonisten og tar heisen opp til det lille møterommet. De tre andre ser opp når han kommer inn – de er bleke og rødøyde. Rommet lukter sur kaffe og våt ull.

Han setter seg ved enden av bordet. Stemmen er lav, men intens.
– Hva skjer?
De andre veksler raske blikk. – Det er vanskeligere enn vi trodde.
– Dere visste det ville bli vanskelig, sier han med den samme lave, intense stemmen.
Engstelig taushet.
Han lener seg frem og legger hendene flatt på bordet. – Finnes det ingen forslag engang?
En av de andre kremter. – Vi har noe, men vi vet ikke om…
– Vis meg, avbryter han kort.
En av de andre skyver forsiktig en referatbok over bordet. Han lar blikket hvile uttrykksløst på de tre dratte ansiktene i noen sekunder før han åpner boken og begynner å lese:
Thune, P.D.
Thune: Skjulte spor.
Thune: Farlige forbindelser.
Thune: Dødelig drap.
Thune: Blodig bagasje.

Han blar, men resten av sidene er blanke, bortsett fra en liten strektegning hvor en mann med Sherlock Holmes-hatt blir dyttet utfor et stup av tre andre.
Det klikkes nervøst med en kulepenn, men det stopper brått når han lukker boken. Han folder hendene over den. Uten å se opp sier han:
– Er dette alt?
Ikke noe svar, men kulepennen klikker igjen, enda raskere.
Han løfter langsomt blikket. Kulepennen stivner i luften. Stemmen hans er iskald:.
– Er. Dette. Alt.
En av de andre begynner å gråte.
Han himler med øynene. – Hold opp.
En av de andre klyper den gråtende i armen og gråten stanser med et lite klynk.

– To uker. Han legger hodet litt på skakke, som om han forsøker å strekke på en stram nakkemuskel. Tenker seg om. – Dere har sittet her i to uker…
Så, et brøl som får papirene på bordet til å blafre: – OG DERE HAR IKKE ENGANG KLART Å FINNE EN TITTEL!!
Nå gråter alle tre, men han er ikke til å stoppe.
Han reiser seg og begynner å trampe frem og tilbake i det lille rommet.
– Jeg har reist helt til Filippinene! Jeg har stått foran et hotell og sagt “da vi kom hit fant vi ingen spor”! Jeg har stått foran et postkontor og sagt “her var det heller ingenting”! Jeg har stått foran en bar og sagt “så kom det en dame bort og hun hadde et navneskilt med Marnie på, og da visste vi at vi hadde funnet Marnie”! Jeg har løpt opp og ned på operahustaket for å lage en kul vignett! Jeg har sittet på et kontor og mimret med Ragnar Kvam! Jeg har vist frem gamle bilder til tilfeldige mennesker! Jeg har laget en meningsløs rekonstruksjon med en skotsk yachteier! Alt jeg vil ha er EN TITTEL!
Han deiser andpusten og svett ned på en stol.
De tre andre sitter som frosset fast.

Plutselig, ikke mer enn et ynkelig pip:
– …files…
Han retter seg brått opp. – Hva?
En av de andre kremter. – Files. Thune files.
Han lener seg tilbake. Lar hånden gli gjennom håret. Smaker på det. – Thune files…
Han reiser seg og tar på seg frakken. Leppene kruser seg i et lite smil i det han går mot døren.
– The truth is out there, hvisker han.
Så er han borte.



Advertisements

Om Popcorn uten nåde: Brita C. Møystad

Filmviter og tv-kritiker med dyp begeistring for det meningsløse.
Dette innlegget ble publisert i TV-serier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s